|
|
|
|
En ulykke hender så lett Av Ronny Rismyhr Haugen Hans Gude (1754–1817) ble utnevnt til sogneprest i Elverum i 1795. Han tiltrådte i juni året etter og virket ifølge Finne-Grønn «med hæder og værdighed» til 1817. Gude skrev ut kirkebok nr. 4 (nr. 6 i kirkebokkatalogen) i 1814 og påbegynte bok nr. 5 (nr. 7 i katalogen) i 1815. I motsetning til sine forgjengere noterte han ofte dødsårsaker i kirkeboka. Årsaksbeskrivelsene er interessant lesning, og i mange tilfeller er de nokså detaljerte. Jeg har her plukket ut en del av dem som døde etter ulykkestilfelle. I 1798 skrev Gude at 32-åringen Hans Olsson Hagen i Heradsbygda ble «qvæstet af et Træe i Skoven og døde efter 2 Dagers Forløb». Han ble gravlagt 16.09.1798. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 272.) I 1800 er det innført at Gunner Amundsson Ljømo «faldt op i Ilden og forbrændte sig, hvoraf han døde». Han ble gravlagt 19.01.1800. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 273.) (Om Gunner, se ellers Elverum bygdebok bind 6, s. 263.) I 1801 falt Hallvord Hallvordsson på Sjøbrenna (Breum) ned fra låvebrua og knuste mange ribbein, «som slog sig til Inflamation» (dvs. at det gikk betennelse i det). Han døde som følge av dette. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 274.) Hallvord Hallvordsson, f. ca. 1749, bgr. 22.03.1801, var sønn av Hallvord Krestensson (ca. 1716–1783) fra Vestre Finstad, bruker på Sjøbrenna (Breum), og hustru Anne Gudbrandsdotter (ca. 1712–1792) fra Østre Berger. Hallvord Hallvordsson ble gift 16.11.1780 med Siri Persdotter (1759–1809) fra Ifarneset i Søre Osen. De hadde ti barn. Samme år druknet Ola Jensson Høversdalen i Jømna under fløtinga. Han ble gravlagt 14.05.1801, 36 år. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 274.) (Om Ola, se ellers Elverum bygdebok bind 5, s. 468.) I 1802 var Marte Toresdotter Hagen så uheldig å slå en kokende brennevinskjele på seg da hun skulle løfte den av ilden. Hun døde sju uker senere. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 288.) Marte Toresdotter, f. ca. 1746, bgr. 28.11.1802, var fra Søgarden Haug og datter av Tore Arnesson (ca. 1706–1786) fra Arnestu Økset, gårdbruker på Søgarden Haug, og hustru Sissel Olsdotter (ca. 1710–1792) fra Bånerud. Marte ble gift 03.03.1775 med Amund Andersson (ca. 1741–1815) fra Tuven. De var brukere på Østre Husa i Hagaroa og hadde sju barn. Samme år er det innført at Tølløv Vallmarsson Storberget døde av et fall på isen «hvorved han brekkede Laarbeenet». (Elverum kirkebok 6 (4), s. 275.) Tølløv Vallmarsson, f. ca. 1748, bgr. 27.05.1802, var fra et bruk av Østre Sætre og sønn av Vallmar Tølløvsson (ca. 1714–1784) fra en husmannsplass under Østre Sætre, bruker på en part av Østre Sætre, og hustru Guri Olsdotter (ca. 1715–1773). Tølløv ble gift 28.12.1778 med Berte Steffensdotter (1757–1803) fra Løvhaugen. De hadde seks barn. Tølløv hadde fra tidligere et barn med Olianna Olsdotter fra Østre Sætre. I 1803 omkom 16-åringen Per Persson fra Hemmer-Sætre (Vestre Sætre) etter å ha vært så uheldig å falle med hodet mot en stubbe da han stod på ski ned en bakke. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 275.) Per Persson, dpt. 29.04.1787, bgr. 13.03.1803, var sønn av Per Persson (ca. 1741–1824), som var svensk av fødsel, og hustru Mette Embretsdotter (ca. 1743–1811). De var husfolk under Hemmer-Sætre ved folketellinga 1801. Senere samme år forulykket Per Olsson Ljømo. Gude gav følgende årsaks-beskrivelse: «da Han skulde gaae hiem om aftenen, traadde han feil paa en Steen ved Qvernehuuset, faldt ned imellem de nederste Steene i Vanddraget og sloug sig ihiel.» (Elverum kirkebok 6 (4), s. 276.) Per Olsson, dpt. 20.02.1757, bgr. 07.09.1803, var fra Søgarden Ljømo og sønn av Ola Eriksson (1719–1776) fra Søgarden Ljømo, gårdbruker der, og hustru Marte Persdotter (ca. 1723–1762) fra Klokker-Herstad. Ved folketellinga 1801 står det at Per var skredder og møller. Han var ugift og bosatt i en enslig stue under Søgarden Ljømo. I 1806 er det innført om ungkar Ola Gunnersson Svea at «Han druknede i Glomen for 5 Uger siden, da han med flere vilde hielpe Nogle, der havde Kiørt ned i Iisen.» Han ble gravlagt 28.04.1806, 30 år gammel. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 277.) Samme år ble Kerste Eriksdotter Horndalen tråkket på av en «ond» (sint) okse. Hun døde én måned etter, 29 år gammel, og ble gravlagt 07.09.1806 (Elverum kirkebok 6 (4), s. 289.) I 1807 druknet skiløpersoldat Morten Sæmingsson Tjernet i Glomma under tømmerfløtinga. Han ble 30 år. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 278.) Morten Sæmingsson, dpt. 27.04.1777, bgr. 10.06.1807, sønn av Sæming Larsson (ca. 1746–1807) fra Lindberget og hustru Anne Mortensdotter (ca. 1750–) fra Søndre Søbakken. Ved folketellinga 1801 er Sæming, Anne og Morten oppført på en husmannsplass (ganske sikkert Nyhus) under Møystad. Morten tituleres skredder. Han ble gift 30.10.1802 med Karen Jensdotter (ca. 1777–1877), som i 1801 tjente på Bånerud. De fikk to barn sammen. Da eldstedattera ble døpt i 1802 bodde de på Nyhus. De kom til Tjernet under N. Strand før 1806. Sommeren 1808 (mens krigen mot Sverige pågikk) noterte Gude at «Den Tronhiemske Bataillon» hadde hviledag i Elverum på sin marsj til Vinger. Med på følget var grenader Daniel Olsson av «det Overhaldske Compagnie 4de Division under det 1ste Tronhiemske Infanterie Regiment.» Daniel ville bade i Jømna, men var uforsiktig og druknet. Han ble gravlagt i Elverum 12.06.1808, 21 år gammel. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 278.) I 1809 falt veslejenta Karen Halstensdotter Styggberget oppi en kjele med kokende vann! Hun døde noen dager etter. (Elverum kirkebok 6 (4), s. 291.) Karen Halstensdotter, dpt. 16.03.1806, bgr. 19.03.1809, var datter av Halsten Embretsson fra Nordby i Horndalen (1763–) og hustru Kari Mortensdotter fra Styggberget (1763–). I 1812 er det innført at veslejenta Olea Hallvordsdotter i Væringsåsen «døde meget hastig, man formoder hun havde spist giftige Rødder paa Marken». (Elverum kirkebok 6 (4), s. 293.) Dette var vel ingen ulykke i egentlig forstand, men snarere et tilfelle av forgiftning. En ulykkelig hendelse var det i alle fall. Olea Hallvordsdotter, dpt. 06.10.1805, bgr. 19.06.1812, var datter av Hallvord Hansson (1765–1822) fra Voll og hustru Maren Larsdotter (ca. 1775–1842), som begge døde i Moberget. Samme år skrev Gude i kirkeboka at Lars Eriksson Uthuslia «døde strax efter et Fald fra en Hæst». (Elverum kirkebok 6 (4), s. 281.) Lars Eriksson, dpt. 02.12.1753, bgr. 20.09.1812, var født på en plass under Møystad som sønn av Erik Larsson (ca. 1719–1775) fra Østre Berger og hustru Randi Jonsdotter (ca. 1719–1796) fra Bjørnstua av Østgarden Hovin. Lars ble gift 20.11.1780 med Anne Gunnersdotter (1756–1822) fra Sø-Mo. De fikk sju barn. Lars og Anne nevnes på Grøtting i 1781 (ved eldstesønnens dåp), på Kolstad i 1784, 1786 og 1789, og på Sætre fra 1792. Ved folketellinga 1801 er Lars oppført som husmann med jord under Vestre Sætre. Antakelig lå plassen i Uthuslia, der vi vet Lars bodde ved dødsfallet. I 1815 skrev Gude at Per Eriksson, føderådsmann fra Nygarden, «fik en ynkelig Død. Han kom under Hiulet i Qværnehuset». Der fikk han knust en arm, låret og halve hodet. (Elverum kirkebok 7 (5), s. 313.) Finne-Grønn skrev i Elverum I, s. 88, at han «malet sig ihjel ved Holtkvernen». Per Eriksson, f. ca. 1741, d. 29.04.1815, var fra Nordre Oppsal og sønn av Erik Eriksson (ca. 1710–1768) fra Nordre Oppsal, gårdbruker der, og hustru Eli Jonsdotter (ca. 1711–1795). Per var bruker på Tuven av Nordre Oppsal fra 1769. Etter Storofsen i 1789 flyttet han husa på eiendommen opp dit hvor Nygarden ligger i dag (Elverum bygdebok bind 5, s. 505). Per ble gift 16.11.1775 med Marte Torkjellsdotter (1753–1809) fra Nordgarden Haug. De hadde fem barn.
|
Send e-post til
webred@sor-osterdalslekt.no med
spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
|
